Null hull=premie fra Lene Bjerre

I dag hadde jeg min årlige visitt til tannlegen. Denne gangen med en klump i halsen, og økende tannlegeskrekk. Jeg har kjent ising i en jeksel, og var sikker på at jeg ville få et møte med den grusomme borren. Det er mange år siden sist, men smerten man blir påført under denne seansen glemmer man ikke.

Til min store glede bugnet venteværelse av spennende interiørblader. Jeg sank ned i sofaen og fordypet meg i en utgave av Bo bedre. Men jeg ble raskt innhentet av virkeligheten. Etter et opphold på røntgenrommet, måtte jeg hjelpe tannlegen med å snu bildene riktig vei på dataskjermen. Han hadde fått nytt dataprogram, og mestret ikke det ennå.. Gammel mann nå, tannlegen min. Jeg tenkte at dette er jo absurd. Her driver jeg og hjelper tannlegen med å finne hullet i jekselen min, slik at han kan torturere meg med borren!

Så kom dommen. Etter å ha studert bildene, og pirket i tennene mine konkluderte tannlegen min med at tennene mine aldri hadde vært bedre. Isingen i jekselen skyldtes for hard tannkost, slik at tannkjøttet var presset ned litt.

Jeg lot som om dette ikke overasket meg, men inni meg boblet jeg av glede! Jeg følte at jeg svevet ut av lokalet. Ingen tortur, og et helt år til neste gang!

Voksne får ikke premie hos tannlegen, men man kan kjøpe en til seg selv. Det gjorde jeg. Turen gikk til Havna Interiør sammen med to andre koselige familiemedlemmer, og en passende premie ble plukket ut av meg selv til meg selv. En tannkostholder fra Lene Bjerre.

Lyseblå og nydelig mot de hvite mosaikkflisene på lillebadet. Med myk tannkost i:)