Festus var svært syk i to uker. Han raste ned i vekt, og så veldig pjusk ut. Vi reiste til dyrelegen med ham. Da vi fortalte at festus var ca 5 år, sa dyrelegen at hun hadde mistanke om hva det kunne være, og det kunne behandles. Vi ble så glad for å høre det. De tok ultralyd, røngten og masse blodprøver.
Da pusen vår hadde vært igjennom alle disse undersøkelsene, kom dyrelegen ut og hentet oss. Det så ikke ut som om hun hadde gledelige nyheter. Tvert i mot. Hun var sjokkert. Det viste seg at Dyrebeskyttelsen hadde tatt skammelig feil da de mente at Festus var ca 1 år , da vi hentet ham på hjelpesenteret i 2006 . Hun sa at Festus var en svært gammel katt. Minst 15 år, og nå var alle organene hans sluttet å virke! Det var ingenting vi kunne gjøre, han var døende. Dyrelegen sa at dette var ikke bra av Dyrebeskyttelsen.
Vi mangler en liten venn i huset nå. Vi trøster oss med at han fikk gode år hos oss. Han slapp å dø av sult og kulde på gaten. Ingen ville ha valgt en 12-13 år gammel katt. Han fikk en god pensjonisttilværelse hos oss. Men hadde jeg visst at det var en så gammel katt ville jeg behandlet ham på en annen måte. Jeg ville f.eks ha sjekket tennene hans bedre. Dyrelegen fant en emaljeskade som måtte ha gjort fryktelig vondt i lang tid. Jeg blir dårlig når jeg tenker på det!
Denne kurven kjøpte vi til Festus da vi fikk ham. Han la raskt på seg mange kilo, og vokste ut av kurven. De siste ukene fikk han plass i kurven igjen, fordi han var så tynn. Fryktelig.
Den som sørger mest i huset er Lillepus. De er så fantastisk kloke disse dyrene. Lillepus skjønte nok at Festus var svært syk. De siste dagene lå Lillepus tett inntil sin venn. Det var så rørende å se.
Da vi kom hjem uten Festus den triste kvelden, fant vi ikke Lillepus. Vi lette overalt, og fant ham under sofaen. Det var så rart, som om han forstod hva som hadde skjedd. I flere dager var han under sofaen. Han kom fram for å gå på do, og drikke litt vann.
De to kompisene likte å spise sammen. Lillepus er en raring som spiser med labben. En og en kattekjeks plukker han ut av skålen. Fiskebiter fanger han i klørene og gomler i seg. Merkelig.
Nå sørger den lille pusen. Ikke gøyt å spise alene. Han mjauet og lette etter Festus de første dagene. Nå har han sluttet å se ut altandøren, og ligger bare i kurven som var Festus sin.
Men livet må gå videre. Utfordring for tiden er jo den ekstreme mengden snø. Hjemme har jeg en mann som er ganske så lei måking... Terassen vår er nesten 100 kvadratmeter, og snøen kan ikke ligge der pga vekten. Parkeringsplassen, og veien tar han før han går på jobb. Når hanhan kommer hjem "koser" han seg med terassen. Ikke nødvendig å gå på treningssenter for tiden...
Men det er jo så vakkert ute! Jeg driver å pønsker ut nytt navn til bloggen min. Siden vi bor ved fjorden, og det er her vi er lykkelig, lurer jeg på om jeg skal kalle bloggen
Fjordlykke. Må sjekke om det er noen andre som heter det.
Ellers fyller jeg huset med påske nå. Vi er jo alltid på hytten i påsken, så jeg må lage litt før-påske stemning her hjemme.
Jeg venter på at yndlingsbutikken min skal få påskevarene fra Maileg. Har så lyst på de søte eggene.
I mellomtiden pynter jeg med disse skjønne eggene jeg fant på Indiska.
Kjempesøtt rosemønster!
Ha en fantastisk helg alle sammen!
