Rhododendronbyen Bergen!

Bergensbotanikeren Martin Vahl oppdager Rhododendron lapponicum i 1787. Den var en håpløs hageplante, og trengte et kjøleskap for å trives. De første Rhododendron som ble plantet i Bergen kom 50 år senere. På 1870 tallet var de moteplanter blandt byens rike borgere. Disse plantene kan fremdeles besees i områdene hvor "rikingene" bodde. Kalfaret, Nygårdshøyden...

Nå er heldigvis den vakre planten allemannseie, og finnes utenfor de fleste hus i Bergen. Selvfølgelig også utenfor Fjordlykkehuset. Her er et eksemlar av sorten som vokser utenfor den ikke fullt så rike, men veldig lykkelige bergensfamilien:

Jeg synes blomsten er finest før den springer helt ut. Se den nydelige sarte rosafargen! For å skjerme mot innsyn fra veien har vi plantet en rekke av sorten som kan bli mange meter høy. Det verste jeg vet er tuja hekk, som er mørkt og ukoselig. Vi foretrekker andre løsninger.

Når blomsten springer ut blir den nesten helt hvit.

Jeg synes det er deilig med disse flotte plantene som for det meste klarer seg selv, og gleder oss med fargerike herlige blomster år etter år. Så store områder rundt Fjordlykkehuset er også beplantet med andre lettstelte arter, som kanskje ikke forbindes med det rike borgerskapet. Tvert i mot... Jeg snakker om Spireabusker. "Kommunebusker" kaller folk dem. Det passer jo bra da. I Fjordlykkehuset bor det jo en ungdomskolelærer som elsker den kommunale jobben sin.

Vi har mange ulike sorter, som blomstrer til forskjellige tider. Nå er det Brudespireaen som blomstrer, med sine hengende grener og nydelige hvite blomster. Min favoritt blandt spireaen er en type som har blomster med tre forskjellige farger på samme busk! Rosa, hvit og lilla. Gleder meg til den blomstrer! (Hjelpe meg så mange ganger jeg skrev ordet blomster/blomstrer i dette avsnittet. Og jeg som snakker om variert språk til elevene mine..)

Må få snike med et bilde av den skjønneste blomsten i Fjordlykkehuset! Bildet er fra 1 mai frokosten vår.  Elsker frokost på terassen! Hjertegullet mitt står på, og klarte å være på skolen forrige uke. Det var vi så glad for. Å være 10 år, og ha brukket lårhals er ikke noe kjekt.

Det er mye som må gjøres ute nå. Inne også.. Til uken får vi besøk av journalist og fotograf. Avisen skal skrive om noe veldig fint og viktig som finnes i Fjordlykkehuset. Så her må det virkelig ryddes. Og jeg mener VIRKELIG.. Skrekk og gru, nå nå blir det høy stressfaktor her.

 Hva de skal ta bilde av får bli en overaskelse:)

Hei og hopp!